Å skrive seg til mestring
I følge forskning som er gjort på terapeutisk skriving de siste tiårene, kan skriving gi positive helseeffekter. «Expressive writing», som det gjerne kalles på engelsk, innebærer å skrive ut sine dypeste tanker og følelser omkring et traume eller en stor livsbelastning man bærer på.
Forskningen viser at det å skrive i minst 15-20 minutter, 3-4 dager på rad, gir bedre immunforsvar, positiv innvirkning på det autonome nervesystemet og søvnmønsteret, at det fasiliterer en psykologisk effekt kalt «letting go» – at man klarer å gi mer slipp på de mentale påkjennelsene man har båret på, samt gjør det lettere å være sosial.
Noe av helseeffekten kommer av at man ved skriving får nye perspektiv på det som skjedde. En type skriveøvelse går faktisk ut på å prøve å se det som skjedde med en annen synsvinkel og perspektiv.
Skriving skaper mening
Vi mennesker er meningssøkende og meningsskapende. Noe av det man har funnet i forskning på terapeutisk skriving, er at det er spesielt virkningsfullt å skrive om hendelser og traumer som det er krevende å forholde seg til og snakke om. Noen erfaringer vi møter i livet er så vonde at de kan være vanskelige å begripe.
Når vi opplever noe som skiller seg betydelig fra det vanlige, kan det blir for overveldende, kan det bli for overveldende, og samtidig vanskelig for en selv å forstå hva som egentlig har skjedd. Nettopp når det er vanskelig å sette ord på hva man føler om det som har skjedd, og når det for eksempel er vanskelig å vite hvor en skal begynne, kan det være nyttig å bruke skriving som verktøy.
For skriving hjelper med å skape mening i møte med det uforståelige og meningsløse. Gjennom å skrive kan vi lære å forstå oss selv bedre, det livet man har levd og hvorfor man har blitt som man har blitt.
Start med friskriv!
Før man går løs på å skrive seg gjennom traumatiske hendelser eller å skrive livshistorien sin og utforsker de eksistensielle dypene i den, kan det, slik vi ser det, være lurt å starte i det små, og prøve å lære seg å skrive om seg selv i den konkrete hverdagen. Det kan for eksempel være lurt å starte med å lære seg friskriv-metoden først, altså å lære seg å skrive så fritt, assosierende og intuitivt som mulig.
Instruksen lyder da som dette: Skriv så fritt som mulig i minst 4 minutt. La det komme det som kommer, aldri slutt å bevege pennen, ikke prøv å kontrollere det som dukker opp, la ordene komme av seg selv, vær nysgjerrig på det som gjør seg kjent, ikke tenk på grammatikk og sammenheng, la det komme, la det gå …
Noen vil kunne gjøre dette til en daglig praksis, for andre kan det bli et verktøy i krevende perioder. I begge tilfeller er hensikten at man prøver å komme nærmere seg selv, og øver seg opp til å bli oppmerksom på de følelsene og tankene man bærer inni seg, som kanskje ikke alltid er bevisste.
Utfordringen man skal gi seg selv er å være nysgjerrig på det som måtte dukke opp, kjenne på det, skrive det ned, skrive videre og dermed gradvis komme nærmere det man selv bærer på og har i seg av følelser, erfaringer, tanker og personlige perspektiver. For noen kan dette være første steg for å komme mer i kontakt med seg selv, og egne opplevelser.
Ulike former for terapeutisk skriving
Terapeutisk skriving kan man gjøre helt for seg selv, i skjermede omgivelser, der man får jobbet uavbrutt og i fred til økten er over. Litt som med meditasjon.
Terapeutisk skriving kan også gjøres i grupper der man deler tanker og skriveerfaringer med hverandre, eller man kan gjøre det sammen med en behandler som ledd i en større terapiprosess. Husk at det kan være tøft å jobbe seg gjennom tunge erfaringer via skrivingen. Mange opplever innledningsvis at man får det tyngre før det blir lettere.
Dersom man i en skriveøkt kommer i kontakt med noe som blir for overveldende, er det best å stoppe opp, til man eventuelt blir mer i stand til å få et annet perspektiv og nærme seg det vonde på nytt. Da kan det være lurt å vise omsorg for seg selv, og gjøre noe som er godt for en selv. Pust, legg merke til hva du har rundt deg, skriv så dette ned, for å hjelpe deg tilbake til kjenne på trygghet.
Som Vigdis Hjorth – den norske forfatteren som litterært sett virkelig har jobbet seg gjennom vonde erfaringer på nytt og på nytt, skriver i romanen Arv og miljø: «Det skal hardt arbeid til for å gjøre lidelsen om til noe som er nyttig for noen, særlig for den lidende selv». En terapeutisk prosess innebærer altså en viss dose vennlighet overfor seg selv. Ta vare på deg selv, og skriv i vei!
Ta kontakt med oss om du har noen spørsmål eller vil vite mer om hvordan vi jobber med dette i vår praksis.
Peter Strassegger (psykolog) og Ingri Bru Grødem (psykolog)